Innføring av lærlingeordning i landbruket i Troms
Fra i år av får ungdom i Troms mulighet til å velge et 2+2-løp i landbruksfaget. For at dette skal bli et reelt utdanningsalternativ, trenger vi gårdsbruk som vil ta imot lærlinger.
Dette er nytt både for landbruksnæringa i Troms og for aktuelle lærebedrifter, og det er naturlig at det er mange spørsmål om hvordan ordningen skal fungere i praksis.
Arktisk naturbrukssenter ved Senja videregående skole har derfor tatt ansvar for å formidle informasjon om lærlingeordningen og være et kontakt- og støttepunkt for lærebedrifter og lærlinger. Vi har ikke alle svarene ennå – men veldig mye er på plass.
I samarbeid med Kompetanseetaten og Senja videregående skole har vi utviklet en modell som skal gjøre det enklere, både praktisk og økonomisk, for gårdsbruk å ta steget og bli lærebedrift. Vi skal lage et støtteapparat rundt både lærebedriften og lærlingen, slik at lærebedriften ikke blir stående alene med oppfølgingen.
Dette er nybrottsarbeid – vi har ikke tidligere hatt lærlingeordning i landbruket i Troms. Faglagene støtter modellen, og i samråd med Troms Bondelag og Troms Bonde- og Småbrukarlag sender vi derfor denne informasjonen ut til gårdbrukere i fylket.
Oppfølgingen fra Arktisk naturbrukssenter er i innføringsfasen finansiert gjennom tilskudd fra Havbruksfondet. Vi tar derfor ikke en andel av lærlingtilskuddet som betaling for den ordinære oppfølgingen. Lærebedriften beholder lærlingtilskuddet.
Hva innebærer det å ha en lærling?
En lærling tar en del av fagutdanningen sin ute i arbeidslivet. Etter to års skolegang fortsetter opplæringen i en godkjent lærebedrift – i dette tilfellet på et gårdsbruk.
Lærlingen er både under opplæring og arbeidstaker i bedriften. Lærlingen får lønn som betales av lærebedriften, deltar i den daglige drifta og utvikler gjennom praktisk arbeid, opplæring og veiledning den kompetansen som kreves i faget. Opplæringen tar utgangspunkt i fastsatte kompetansemål og avsluttes med en fagprøve. Bestått fagprøve gir fagbrev.
Hva innebærer rollen som lærebedrift?
Som lærebedrift får du en viktig rolle i å bygge både faglig trygghet, mestring og yrkesstolthet. For mange er læretida det første møtet med arbeidslivet. Det er mangel på fagarbeidere I hele landet, og her vil man være med å bidra til å skape morgendagens bønder og avløsere.
Lærlingen skal være en del av arbeidsfellesskapet og møtes med respekt, tydelige forventninger og rom for å spørre, prøve og gjøre feil. En god lærebedrift gir konstruktive tilbakemeldinger, ser den enkelte lærlings behov og lar ansvar og selvstendighet utvikle seg i takt med kompetansen.
Ingen forventer at en lærling skal kunne faget fra første dag. Målet er at dere sammen skal skape en trygg arena for læring, der lærlingen opplever å bli sett, utfordret og inkludert – og etter hvert utvikler seg til en trygg og selvstendig fagarbeider.
Gården må ha tilstrekkelig med relevante arbeidsoppgaver til at lærlingen får arbeide med en vesentlig del av kompetansemålene. Dersom enkelte mål ikke kan dekkes på egen gård, kan opplæringen organiseres i samarbeid med andre lærebedrifter. Her vil også Arktisk naturbrukssenter være til hjelp med formidling.
Du trenger ikke stå alene som lærebedrift
Arktisk naturbrukssenter vil være et fast kontakt- og støttepunkt for lærebedrifter og lærlinger i landbruket I Troms. Vi skal ikke være et opplæringskontor, men vil bidra med deler av støtte- og oppfølgingsarbeidet som ellers kan gjøre det krevende for en gård å ta inn lærling.
Kompetanseetaten i Troms fylkeskommune vil kunne bistå med det administrative rundt lærekontrakt mellom lærebedrift og lærling.
Som lærebedrift får du en fast kontaktperson gjennom hele læreløpet. Vi samarbeider med deg om kompetansemål, progresjon, trivsel og eventuelle utfordringer underveis. Vi gjennomfører også den viktige halvårssamtalen og utviklingssamtalen sammen. Er det noen som helst behov for mer bistand er vi alltid tilgjengelig for en prat.
I samarbeid med Senja videregående skole vil vi arrangere kurs som bidrar til å dekke deler av kompetansemålene, blant annet:
· HMS-kurs
· Sprøytekurs
· Økonomikurs
Gjennom samlinger, digitale forelesninger og andre faglige og sosiale tiltak får lærlingen møte andre lærlinger og elever innen landbruk og bli en del av et større fagmiljø.
Det er ikke et krav at en lærebedrift er tilknyttet opplæringskontor/samarbeidsorgan eller modellen til Arktisk naturbruksenter, godkjent lærebedrift kan selv ta ansvar for hele opplæringsløpet. Etter dialog med faglagene mener vi likevel at et felles støtteapparat kan gjøre det enklere og tryggere å ta inn lærling – særlig når ordningen er helt ny for landbruket i Troms.
Hva betyr det økonomisk å ha lærling?
En lærling er ansatt på gården og mottar lønn gjennom hele læretida. Lønnen er lavere i starten og øker etter hvert som lærlingen får mer kompetanse og kan arbeide mer selvstendig.
I et ordinært toårig læreløp tilsvarer samlet lærlinglønn normalt omtrent én årslønn for en fagarbeider, fordelt over de to årene. En vanlig modell er at lønnen øker hvert halvår: 30 prosent første halvår, deretter 40 prosent, 50 prosent og til slutt 80 prosent av fagarbeiderlønn.
Som lærebedrift må du regne med de vanlige kostnadene ved å ha en ansatt, blant annet lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og forsikringer. Lærebedriften må følge gjeldende regler og avtaler om arbeidstid, lønn, tillegg og overtid.
Samtidig mottar lærebedriften lærlingtilskudd fra fylkeskommunen. For en ordinær lærling i et toårig løp er tilskuddet i 2026 om lag 7 600 kroner per måned gjennom de to årene lærlingen er i bedriften. Tilskuddet er ikke ment å dekke alle kostnader med å ha lærling, men bidrar til å kompensere for tiden og ressursene som brukes på opplæring.
Lærebedriften beholder lærlingtilskuddet og dekker sine ordinære arbeidsgiverkostnader samt kostnadene for avtalte kurs som gjennomføres av Senja videregående skole. Målet er å holde kostnadene for disse kursene så lave som mulig.
Når lærlingen deltar på kurs og samlinger som inngår i opplæringen, regnes dette som en del av læretida, og lærlingen skal ha lønn.
I starten av læretida må lærebedriften regne med å bruke betydelig tid på opplæring og veiledning. Spesielt første halvår krever tett oppfølging. Etter hvert som lærlingen blir mer selvstendig, kan lærlingen ta større ansvar og bidra mer aktivt i den daglige drifta.
I forsøksperioden har enkelte lærebedrifter benyttet avløsertilskudd til kostnader knyttet til lærlingen. Muligheten avhenger av at vilkårene for avløsertilskudd er oppfylt, og må vurderes for den enkelte bedrift.
Hvilke krav gjelder for å bli lærebedrift?
For å bli godkjent lærebedrift søker gårdsbruket til Troms fylkeskommune. Gården må ha drift og arbeidsoppgaver som gir grunnlag for opplæring i læreplanens kompetansemål. Er du usikker på om gården din egner seg, kan du kontakte oss for en vurdering.
Bedriften må ha en instruktør/faglig leder som kan dokumentere relevant kompetanse gjennom ett av følgende:
· fag- eller svennebrev i relevant fag, eller relevant yrkesutdanning
· dokumentasjon eller vitnemål på relevant utdanning fra universitet, høgskole eller tilsvarende
· attest fra arbeidsgiver(e) som dokumenterer minst seks års relevant arbeidserfaring
· for selvstendig næringsdrivende: dokumentasjon fra Brønnøysundregistrene eller revisor som viser minst seks års drift av gården
Nye faglige ledere og instruktører må gjennomføre nødvendig opplæring. Gratis faglig leder kurs arrangeres jevnlig ulike steder i Troms. Mer informasjon om de formelle kravene og søknadsprosessen finnes på Troms fylkeskommunes nettsider.
Nysgjerrig på om gården din kan bli lærebedrift?
Du trenger ikke kjenne lærlingeordningen eller vite om gården oppfyller alle krav før du tar kontakt.
Ta kontakt med Therese Paulsen i Arktisk naturbrukssenter for en uforpliktende prat. Vi kan se på drifta, kompetansemålene og mulighetene sammen med deg – og hjelpe deg videre dersom du ønsker å bli lærebedrift.
Kontaktinfo:
Tlf +47 995 50 211
